Levd liv. Og hurra for mamma.

Alt har sin sjarm. Så selv om jeg egentlig ikke er noen stor fan av avskallede møbler, liker jeg mitt siste bruktfunn innmari godt, til tross for dets tydelige tegn på levd liv. Selvinnsikt har jeg, så jeg vet at det blir maling før eller siden, men akkurat nå liker jeg å se på denne stolen som uten tvil er mer sliten enn meg.

Heklet av restegarn fra mammas mange genserprosjekter i ungdommen, har hekleteppet mitt helt klart et langt liv på baken (om man kan si noe sånt om et teppe). Det hang over mammas sofarygg i en leilighet på Lilleaker, og flyttet sikkert med henne fra det ene stedet til det andre. Kanskje det fikk flytte med til Tromsø da hun møtte pappa? Det lå i allefall lenge i en mørk kjeller i Sandefjord, før det omsider fant veien inn i en ny studentleilighet, og etterhvert fikk tjene som både slumreteppe og sengeteppe, før det har flyttet rundt i Fjeldborgen i fem år. Akkurat nå bor det i en margarinkasse med tidvise besøk av en katt med pelsen full av skog. Intet hardt liv for et resteteppe, og det syns. Teppet har holdt seg overraskende godt. Akkurat som mammaen min som har laget det. Og som tilfeldigvis har bursdag i dag. Hipp hurra for dine 55 år, mammaen min!