I´m back!

Neimen om jeg hadde trodd at lysten til å oppdatere denne gamle, gode bloggen skulle komme over meg, men nå er jeg visst i gang igjen! Litt skrekkblandet fryd dette, men jeg har lenge kjent at formidlingslysten har brust i meg, så nå var det rett og slett på tide.

Siste innlegg er datert to måneder etter at livet ble snudd sånn passe opp ned, og siden kronprinsen av Fjeldborg fyller 2 år førstkommende søndag, betyr vel det at det er ett år og ti måneder siden sist! Imponert over at det fortsatt er noen som finner veien hit etter så lang tid uten en eneste oppdatering, men nå tror jeg rett og slett jeg kan love regelmessige innlegg, for dette kjennes overraskende bra.

Bloggen skal pusses skikkelig opp også, og jeg vil prøve å finne frem til en formel for bloggingen som funker for den fasen av livet jeg er i nå (les: ofte i underskudd på søvn, iført en blanding av prim og biola på skuldre og lår (evt også i hår) og omgitt av leker, klesvask, oppvask og et hav av forefallende arbeid i hus og hage, noe som gjerne resulterer i kaputt mor godt plantet i sofaen foran en eller annen serie, når kvelden omsider lister seg på tå).

Takk til IKEA som inspirerte meg såpass med pressebilder av nyhetene som kommer i april, at jeg fikk lyst til å dele dem! For sett på makan til fine, enkle, solide møbler til de minste! ALT står herved på ønskelista.

Satser på snarlig gjensyn! (Både med IKEA og bloggen...).

Lykken i livet.

Jo. Det er en klisje, men den holder vann. Det kjennes som om vi har opplevd DEN STORE LYKKEN. Ord blir egentlig fattige, men jeg prøver litt allikevel.

I dag er det nøyaktig to måneder siden verdens vakreste Sivert kom til verden. 3 uker før termin, men fiks ferdig og akkurat passe lang og tung. Siden da har livet i Fjeldborgen dreid seg om den nye kongen, og vi gjør stort sett som han befaler,- noe som har vist seg overkommelig, ettersom denne karen stort sett er ganske lett å tilfredsstille. Det går i pupp, soving, byssing, kos, sang, skifting, trilleturer og alt det der som babylivet består av.
Putene i sofaen står på halv tolv døgnet rundt, de får seg stadig en omgang i vaskemaskinen etter å ha blitt utsatt for en gulp eller tre, hybelkaninene har funnet seg godt til rette i krokene, oppvasken får stå en time til og stuegulvet fylles av gymmatte, vippestol og velbrukte gulpekluter. Fokus er på den vesle sofakongen, som troner bedagelig på sitt saueskinn, omgitt av to stupforelska foreldre som ikke greier å ta øynene fra vidunderet.
Vi er så uendelig takknemlige for barnet vårt, og må klype oss i armen flere ganger hver dag for å forstå at han faktisk er vår.
Det har slått oss at det kanskje er i overkant navlebeskuende å hele tiden skryte så uhemma av hvor inni hampen søt denne ungen er, med tanke på at han er et produkt av oss to, men det har vi bestemt oss for å blåse i. For han er faktisk verdens desidert skjønneste.

Når det gjelder bilder av denne verdens skjønneste, så har vi (ulogisk nok, siden han tross alt er så himla søt) bestemt oss for å unngå å dele ansiktet hans på internett i denne omgang. Jeg synes selv det er kjempestas å se bilder av andres barn på nett, men av flere grunner har vi altså bestemt oss for å holde barnet vårt mer eller mindre anonymt hva bilder angår.

Fjeldborgbloggen kommer ikke til å bli en mammablogg, men at verdens skjønneste vil sette sitt preg på bildene av hjemmet vårt er uunngåelig. Så får vi se hvor veien går videre.
Enn så lenge er det babykos i fokus, og bloggen vil oppdateres når lysten og tiden er der. Takk for at du stikker innom til tross for sjeldnere oppdateringer!

Big news!

ENDELIG! I april er vår veldig etterlengtede sønn klar for ankomst. Vi gleder oss stort og redebyggingen er i full gang. Hittil har alt gått etter boka, jeg var skikkelig kvalm fram til uke 14, og siden da har formen bare blitt bedre og bedre. Nå er vi halvveis, og energien har virkelig vendt tilbake. Men aldri har vel en høst gått så fort som denne!

Tusen takk for alle utrolig søte kommentarer på Instagram, jeg smiler mens jeg leser hver eneste en!