Roterom?

Inspirert av NIB-Solveigs roteinnlegg i går, knipset jeg noen bilder av det mest rotete hos meg akkurat nå. Her er det kreativt kaos og underveis-rot hele tiden. Sånn er det bare. Og akkurat dette rotet kan jeg leve med. Alt det andre rotet er jeg ikke spesielt interessert i, og rekker jeg ikke rydde, vil jeg jo ikke vise frem det på bloggen min? Hvem har lyst til å se bunker med aviser, oppvask på benken og halvskitne klær (de som ikke egentlig er skitne nok for vaskemaskinen, men heller ikke rene nok til å legges inn i skapet igjen...)? Det inspirerer iallefall ikke meg.

Ja, jeg er "flink" til å rydde. Jeg blir sur av å ha det rotete og skittent rundt meg, og det er jo helt unødvendig når det er så lett å gjøre noe med det. Jeg tviler på at det er slik at interiørbloggere har et eget rydde- og vaskegen, men at det er en ekstra motivator å legge ut et bilde av rent og ryddig hjem for å få jobben gjort, ja det tror jeg på. Det er kanskje derfor "alle andre" kan komme med kommentarer om at "er det aldri rotete hos deg?" eller "lever dere egentlig i hjemmet deres?".

Akkurat de spørsmålene blir jeg litt provosert av... SELVFØLGELIG er det rot hos oss også og selvfølgelig LEVER vi i hjemmet vårt.
Vi elsker hjemmet vårt og bruker det til det det er ment for hver eneste dag, men det er ikke nødvendigvis dét interiørblogging handler om for meg. Det handler heldigvis mer om å inspirere og bli inspirert, om gode løsninger og fin flyt, ikke rot og skitt eller "hverdagsporno" som jeg fort synes det kan bli om alle skapdører og kott skal luftes på internett.
De fleste vil vel bevare et større eller mindre snev av privatliv? Selv om det uten tvil er kikkeren i oss som drar oss inn på den ene interiørbloggen etter den andre, ønsker vi vel at det settes en grense for hvor mye vi får vite?