Drømmeferie: Mauritius / del 2.

Jeg fortsetter med en aldri så liten ferieparadiskavalkade fra fjorårets Mauritiustur.
Ikke til å komme unna at vi koste oss masse på stranden - det var liksom førsteprioritet på denne turen. Deler av familien fikk testet både tube, vannski og wakeboard...

Det var regntid da vi var på Mauritius, noe som ikke innebar annet enn at det kom et par veldig behagelige regnskyll i løpet av dagen. Regntunge skyer dukket opp på et blunk, og forsvant like fort etter at de hadde tømt seg.
Den eneste dagen som var skikkelig grå på hele turen, dro vi på "delfinsafari" og etter en lang og humpete båttur fikk fjeldborgmannen nesten oppfylt drømmen om å svømme med frie delfiner.

Den nærmeste byen til hotellverdenen vi befant oss i, var Grand Baie, en skikkelig turistby med en hel del "turistbutikker" og et aldri så lite kjøpesenter. Litt hverdagsliv greide vi allikevel å fange på minnebrikka. Fisketorget som bare luktet fersk sjø lå rett ved stranden, og utenfor et privathus så det ut som om eieren av bilen hadde plukket bananer og ananas rett fra hagen og var på vei til et utsalgssted.

 Fare for kokosnøtt i hodet! Jeg spiste fersk kokos til frokost hver dag - godt!

Solnedgang sett fra suiten vår. Intet mindre enn fantastisk vakker.

Ah!

Alle foto: Vidar Aune Westrum

Been there: Mauritius / del 1.

Tåka ligger tjukt over fjorden, og selv om vi allerede skriver mars er det lite som minner om vår her hvor jeg befinner meg. Med en svær, sprellende baby i magen er det relativt uaktuelt å sette seg på et fly for å oppsøke sol og varme, så nå nøyer jeg meg med å mimre tilbake til fjorårets ferie.

I februar i fjor var vi nemlig med på en helt fantastisk 60-årsfeiring. Svigers inviterte oss med til deres drømmereisemål, Mauritius, og vi hadde en alldeles nydelig ferie i det mange ser for seg som "paradis", med kritthvite strender og turkist badevann perfekt for snorkling med sine lange korallbelter.

Mauritius har vært både portugisisk, nederlandsk, fransk og britisk koloni - noe som fortsatt gjenspeiles i et ganske unikt mangfold av både språk, kultur, religion og etnisitet. Siden 1992 har Mauritius vært en uavhengig republikk. Religionsfrihet er en rettighet befestet i grunnloven, og den lille øya er befolket av både hinduer, kristne, muslimer og buddhister, med en overvekt av hinduer (ca 50%). På flyet på vei ned så jeg en amerikansk film hvor alle hint av noe religiøst var sladdet (en jødisk mann gikk med kipa/kalott, og denne ble faktisk sladdet. Det samme med uttrykk som "Oh my God"!). Spennende for en gammel sosialantropologistudent må vite!

Øya er afrikansk, ligger utenfor Madagaskar i Det Indiske Hav, og vi befant oss på et mektig luksuriøst hotell på nordvestkysten, omtrent 45 minutters kjøring fra hovedstaden Port Louis.

Bildene over:
1. Vi "var i bryllup" hver eneste kveld! Rett utenfor suiten vår (ja, vi hadde da egen suite må vite) ble det nemlig rigget til seremoni hver kveld. De fleste giftet seg barbeinte i sanda, og spiste deretter bryllupsmiddagen sin i stråhytta på bildet. Denne stråhytta forandret forøvrig uttrykk hver kveld, og en småstressa dekoratør vrikket ut og inn med gardiner, møbler og blomster.
Med et fuktig tropisk klima og veldig gode temperaturer (vi var aldri ordentlig tørre på hele turen) tenkte jeg med skrekk og gru på å ha på seg en syntetisk brudekjole, som mange av brudene vi så hadde valgt...

2. Bassenget og hovedbygningen på hotellet by night. Til venstre var restauranten hvor vi inntok de fleste måltider, som hver dag var veldig gode. Maten er ikke overraskende preget av det store mangfoldet på øya, med en fusjon av indisk, kreolsk, afrikansk, europeisk og kinesisk. Mye godt! Særlig de indiske rettene falt i veldig god jord hos meg.

3. Vann og Mauritisk øl. Unødvendig å si at vi ble godt kjent med disse flaskene? :)

4. Som de fleste som har ligget på en strand i sydligere strøk sikkert har opplevd, møter man strandselgere. Også på Mauritius. Han her var fast bestemt på å selge oss perler, som han med sigaretten sin beviser at er ekte (hadde det vært en plastperle ville den tatt skade av den glødende sigaretten).

Alle foto: Vidar Aune Westrum

Vi var på storbybesøk i Port Louis og fikk oss en uforglemmelig runde på markedet.

Bildene over:

5, 6, 7. Det var stekende hett denne dagen. Imponerende hvordan handelen ute i den støvete, varme gata gikk for seg i heten.

8. Intet mindre enn en stor estetisk opplevelse inne på grønnsaksmarkedet. Jeg fikk lyst til å kjøpe ALT, og lage masse mat. Alt var eksponert så utrolig vakkert! Her har de noe å lære på Meny...

9. Sjekk den tomatstabelen!

10. Kunne ikke unngå å forevige denne kunden.

11. Havnen i Port Louis.


I løpet av helgen legger jeg ut en del 2 av denne drømmeferien!

Oppskrift på en fin pinse:

SOL.
En tur på vannet.
Masse fregner på nesa.
Bading i iskaldt norsk vann etter svetting på stranda.
Grilling og rosévin.
Maling og snekring.
En god del vasking (vinduene er endelig rene...).
Rabarbrahøsting og vafler til kveldsmat.

Pinsen har vært et kjærkomment avbrekk fra alle tingene som skal ordnes for tiden. Selv om vi har ordnet litt i helgen også, så har vi tatt oss tid til både båttur og litt snekring og maling.
Utestua nærmer seg med stormskritt som dere ser, og jeg gleder meg noe innmari til å få kledning på veggene innvendig (rupanel). Noe som forhåpentlig skjer ganske snart. Om et par uker kommer elektrikeren, og da blir det jaggu lys og varme der inne også.

I morgen skal jeg på besøk til et av mine desiderte favoritthjem, og jeg gleder meg stort til å treffe de hyggeligste damer der. Satser på å dele noen glimt i løpet av morgendagen.

Ferie.

Å kjenne litt på sommeren sånn før den er ordentlig i gang i Norge, er ikke dumt. Det kan faktisk anbefales. En uke med 11 timers søvn hver natt, intens lesing i bok på en solseng om dagen, ikke bruke sokker, bading, skummende øl, fetaost og tzatziki er heller ikke så dumt.
Ferie er skikkelig digg, og det føles faktisk som om batteriene er ladet. Fint å komme hjem til blomstrende kirsebærtre og en halvmeterhøyt gress i hagen. Som jeg selvsagt gleder meg til å klippe (ikke ironi, jeg digger plenklipping og har funnet ut at det gir meg litt samme følelsen som når jeg maler et møbel).

Også fant jeg akkurat ut at fristen for å bli med på NIB sin utfordring i mai ikke har gått ut, så den skal jeg prøve å hive meg på. Nytt møter gammelt... hele Fjeldborg er jo nytt møter gammelt!