Muligens et tegn på at jeg begynner å dra på åra, men jeg finner altså stor glede i å dokumentere hvor langt hagen har kommet hittils. Bildene ble tatt den siste dagen i juni, året er totusenogtretten.
Bringebær og epler blir det nok av. Vi kan med stor sannsynlighet by inn til epleslang, for så mye saft, kake, pai og mos klarer jeg ikke å lage. Bringebærene skal jeg alltids greie å spise opp selv (Fjeldborgmannen er mest glad i kjøtt. Og ost. Ikke så opptatt av grønnsaker/frukt/bær, så bringebærene får jeg stort sett ha for meg selv. Eplene også når jeg tenker etter).
Peonene er ikke kjempefornøyde med å ha blitt flyttet fire ganger de siste fem åra, men blomstrer
litt allikevel. Den rosa peonen plantet jeg i fjor, og den har kommet med én eneste stor, vakker blomst.
Mange av rosene var døde etter vinteren, og måtte erstattes, men den fine New Dawn i korall fra i fjor er skikkelig på gang og kommer til å bli kjempefin.
Madicken sover mye i stolen i utestua. Når hun ikke ligger der, flyr det forvirra fugl inn, som ikke skjønner hvordan de skal komme seg ut, til tross for at denne bua bare har tre vegger, og tar sats mot vinduene utallige ganger, mens de driter (ja, stygt ord, men det er akkurat det de gjør) ned vinduer, karmer, vegger og gulv. Og en skinnfell. I redsel selvsagt, men like ekkelt er det. Så må jeg vaske. Kjipt at ikke fuglene har en fuglemamma som kommer og ordner opp etter seg.
Nå som det er juli, betyr det at man snart kan se utestua i sin helhet i Kamille. Jippi! Gleder meg til å vise den frem i utgave 14, som er i handelen om ikke så lenge. Kjøp det, veit jeg!
Fin tirsdag godtfolk!
